Leste en artikkel på Dagbladet.no om en mann som har laget sin egen robotkvinne. Hun er i hans øyne den perfekte kvinne, og han hevder grunnen til at han laget henne er at han ikke hadde tid til å finne seg en ordentlig kjæreste.
Jeg kan ikke se hvordan noen kan være sammen med en robot. Denne personen vil bare kunne gjøre akkurat det den er programmert til. Det ville være et forhold uten noen som helst form for romantikk eller spontanitet. Og at han kan programmere henne til å ha sex med ham? Dette er jo helt SYKT. Hvem vil ha sex med en så menneskeaktig maskin? Greit nok med sexleketøy, men en så livaktig robot? Det er jo bare sykt.
Roboten heter Aiko og har alle sanser som vi har utenom luktesans (må forsåvidt være trist å ha en kjæreste som er våken hele døgnet og som ikke kan advare deg hvis det begynner å lukte røyk). Hun kan forklare vegen til forskjellige steder, tilberede enkle måltider, rense øret hans med q-tip (hvor sykt er ikke det), vaske do og trenger ingen ferier.
Det er jo ganske fantastisk at en kan lage slike roboter, men det får meg også til å tenke på filmen A.I. som handler om en liten robotgutt som er programmert til å kunne elske mennesker. Selve filmen er ganske trist. Og ganske uvirkelig. Men kanskje en liten tankevekker.
Men nå må jeg tilbake til en utrolig nytteløse eksamenslesinga. Forbereder meg på å stryke med glans... Noe som ville vært helt uvirkelig for meg tidligere. På vgs var alt så enkelt. Det ordnet seg alltid til slutt. Å stryke var ikke et alternativ... Nå derimot...
Lenke til artikkelen i dagbladet: http://www.dagbladet.no/dinside/2008/12/10/557719.html
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar